Hva er en arkivar?

Arkivaryrket har tradisjoner helt tilbake til antikken, og kanskje enda lenger. Sikkert er det at de eldste arkiver går helt tilbake til sumererriket for ca 4500 år siden.

I Norge var det først utpå 1500-tallet at vi fikk et sentralt arkivdepot på Akershus slott. Tilløp til arkivdepot fantes flere steder allerede i middelalderen, der kongemakten hadde sine maktsentra. Den første arkivar vi kjenner til ble tilsatt på Akershus i 1711.

Fra midten av 1700-tallet ble arkivet på Akershus ofte kalt det norske arkiv eller rikets arkiv. Arkivarens primære oppgave var å ta imot og beskrive arkivene. I noen tilfeller gjennomførte de også vurderinger knyttet til bevaring og kassasjon. Fra etableringen av Riksarkivet i 1817 og utover 1800-tallet ble arkivaren en stadig bedre skolert fagmann. Arkivarens kjerneoppgaver var mottak, ordning og beskrivelse av arkiver, betjening av publikum samt bevarings- og kassasjonsvurderinger.

Flere av våre mest kjente historikere startet sin karriere som arkivarer. Historie var også den vanligste utdanningsbakgrunn for en arkivar, slik det har vært helt frem til i dag. Oppgavene har også i stor grad vært de samme. Edb-teknolgi har imidlertid endret både faget og utdanningsbakgrunn de siste tiårene. En av de viktigste endringer er kanskje at den nye teknologien til en viss grad har visket ut skillet mellom arkivdanning og depotarbeid. Mens arkivaren tidligere nesten utelukkende beskjeftiget seg med avsluttede arkiver, er man i dag langt mer opptatt av arkivenes totale livssyklus fra de skapes til de brukes i et arkivdepot.

Arkivarer arbeider i dag i all hovedsak innefor Arkivverket (Riksarkivet og statsarkivene), kommunearkiv, interkommunale arkiv, fylkesarkiv, museer og private arkivinstitusjoner.