"Archiv-vise" av Henrik Wergeland

Kontakt webmaster
/nettredaktør

Kjeldeskriftavdelingens ekskursjon til Island 2.-7. mars 2004

I mars reiste Kjeldeskriftavdelingens seks fast ansatte til Island for å hospitere to dager ved Stofnun Árna Magnússonar i Reykjavík. I tillegg besøkte vi Norræna húsið i Reykjavík og Snorrastofa i Reykholt. Første og siste dag (2. og 7. mars) var reisedager.

NORDENS HUS

Onsdag 3. mars startet vi med en omvisning i Norræna húsið – Nordens hus. Denne institusjonen ligger sentralt i Reykjavík, i tilknytning til universitetsområdet og like ved Stofnun Árna Magnússonar. Nordens hus er et nordisk kultursentrum som skal skape samhørighet mellom Island og de andre nordiske landene. Huset og virksomheten blir finansiert av Nordisk ministerråd. Aktiviteten er konsentrert om bibliotek, utstillingsvirksomhet og et allsidig sammensatt nordisk kulturprogram.

Vi ble tatt imot av overbibliotekar Andrea Jóhannsdóttir, som gav oss en god innføring i huset og virksomheten. Hun viste oss rundt i det spesielle bygget, mest interessant var det omfattende biblioteket. Boksamlingen inneholder fagbøker og skjønnlitteratur fra alle de nordiske landene, til sammen ca. 30 000 titler. Nordens hus låner også ut fra sin omfattende plate- og cd-samling, og fra sin samling av nordisk kunst. Huset rommer foredragssal og kontorer for alle de nordiske landenes sendelektorer på Island. Nordens hus er derfor et sentralt sted for alle som arbeider med litteratur og språklig kildemateriale. En egen språkkonsulent er tilsatt ved Nordens hus for å styrke de andre nordiske språkenes stilling på Island. Nordens hus låner ut bøker over hele landet og fungerer derfor også som en del av den ordinære folkebibliotektjenesten. Siden man legger vekt på å kunne tilby og låne ut nyere faglitteratur, passet det godt at vi hadde med Arne Ordings dagbøker, bind 1 og 2 og Norge i 1743, bind 1, som gave.

ÁRNASTOFNUN

Etter lunsj gikk turen til Stofnun Árna Magnússonar á Íslandi, Det Arnamagnæanske Institutt på Island. Denne institusjonen arbeider på samme måte som vår egen avdeling med utgivelse av kilder til nasjonal historie og språk. Vi ble tatt imot av instituttets leder, Vésteinn Ólason, som viste oss rundt.

Árnastofnun er ikke bare en utgiverinstitusjon, men også et arkiv, og grunnstammen i arkivet er håndskriftssamlingen etter den islandske filologen og historikeren Árni Magnússon (1663-1730). Samlingen ble testamentert til Københavns Universitet, og først etter et lovvedtak i 1965 ble deler av det islandske materialet, i alt ca. 1800 håndskrifter, etter hvert ført tilbake til Island. Stofnun Árna Magnússonar á Íslandi ble opprettet for å ta hånd om samlingen.

Vi ble vist inn i det aller helligste, safen der håndskriftene oppbevares, og fikk se eksempler på islandske diplom. De eldste og vakreste håndskriftene var tatt ut og satt i en permanent utstilling, jf. nedenfor. Instituttet har ansatt en egen museumspedagog som har hovedansvaret for utstillingene. I tillegg til den opprinnelige håndskriftsamlingen har instituttet også opparbeidet en lydsamling av muntlig tradisjonsmateriale fra hele Island. Denne blir brukt av etnologer, folkeminnesamlere og lokalhistorikere. Instituttet har en konserveringsavdeling med én ansatt konservator, og en fotoavdeling med én ansatt fotograf. Videre er der et godt bibliotek og en todelt lesesal med en egen avdeling for seniorforskere og forskere som er der over lengre tid. Lesesalen var jevnt over full.

Árnastofnun har i alt 10 forskerstillinger. Etter omvisningen hadde vi en rundebordskonferanse med de av forskerne som var tilstede. Her ble det orientert om konkrete utgivelser og prosjekter både fra vår og fra Árnastofnuns side:

• Hallgrímur Péturssons verker
  Et stort prosjekt ved Árnastofnun er arbeidet med en tekstkritisk utgave av de samlede verker av salmedikteren Hallgrímur Pétursson (1614-1674). Prosjektet ble igangsatt for ca. 30 år siden av Jón Samsonarson og er nå under ledelse av Margrét Eggertsdóttir i samarbeid med Kristján Eiríksson og Svanhildur Óskarsdóttir. Utgaven faller i 4 hoveddeler: 1: Ljóðmæli, (salmer og dikt), 2: Sálmaflokkar (salmesykluser), 3: Rímur (episke dikt) og 4: Laust mál (prosa). Til nå er 2 av 5 planlagte bind i del 1, Ljóðmæli, kommet ut (hhv. 2000 og 2002). Hallgríms tekster var (og er) godt kjent og vidt utbredt, både i trykk, avskrifter og muntlig tradisjon, noe som vanskeliggjør det tekstkritiske utgiverarbeidet. Avskriverne kan i sitt avskriverarbeid ha blandet inn sin egen versjon fra muntlig tradisjon, noe som gjør det svært komplisert å sette opp stemma.
  
• Einar G. Pétursson: Eddurit Jóns Guðmundssonar lærða (1998)
  Dette er en undersøkelse av livet og den litterære aktiviteten til den 1600-talls islandske autodidakten Jón Guðmundsson, kalt Jón lærði, samt en kildekritisk utgave av to av hans skrifter: Samantektir, en versjon av deler av Snorres Edda med tillegg og kommentarer, og Ristingar, en kommentar til Brynhildarljóð i Völsunga saga. For norrønfilologene var det interessant å høre at Jón sannsynligvis har hatt andre versjoner av eddadikt for hånden enn de vi kjenner i dag.
  
• Oddaannálar og Oddverjaannáll v. Eiríkur Þormóðsson og Guðrún Ása Grímsdóttir (2003).
  Dette er en tekstkritisk utgave av 2 annaler, nærmest krøniker, kompilert på 1500-tallet. Oddaannálar går fra Adams tid til år 67 etter Kristus, mens Oddverjaannáll går fra ca. år 100 før Kristus til ca.1430 etter Kristus. Annalene er tidligere upublisert, men Gustav Storm gir utdrag fra dem i Islandske Annaler (1888).

Sverrir Tómasson fra Árnastofnun har nylig vært på besøk i det norske Riksarkivet, på jakt etter kilder om St. Nikolas. Han var svært interessert i fragmentprosjektet som Gunnar Pettersen orienterte om. Margit Løyland fortalte om utgivelsen Norge i 1743. Et tilsvarende spørreskjema ble sendt fra det danske kanselli til Island, men dette var nytt for forskerne ved Árnastofnun og vakte stor interesse. Man var også interessert i de videre utgivelsesplaner for verkene Regesta Norvegica og Diplomatarium Norvegicum, og Anne-Marit Hamre, Tor Ulset og Halvor Kjellberg informerte om dette.

Videre utvekslet vi erfaringer fra utgiverarbeid generelt. En felles erfaring med den type kilder man på begge sider arbeider med, er at mange av utgivelsene går over flere tiår. Dette kan medfører at beslutningstakerne eller igangsetterne av prosjektet ikke er med fram til selve utgivelsen finner sted. KA og Árnastofnun har noe ulikt forhold til elektronisk publisering. Mens KA nå har planer om at enkelte utgivelser, som Overhoffrettsdomar og Stjórn, skal foreligge i elektronisk form, så dette ut til å være en praksis man ikke hadde overveid ved Árnastofnun. Árnastofnun gir ut kilder fra middelalder og fram til 1800-tallet. KAs praksis med å gi ut nyere tids kilder, som f.eks. Arne Ording, ble diskutert. Árnastofnun så på dette som interessant, men hadde ikke vurdert å gå lenger fram i tid for sin egen del.

Klokken 15 var det kaffepause, for anledningen ledsaget av wienerbrød. Her fikk vi anledning til mer uformell samtale, også med andre deler av staben.

Etter pausen utvekslet vi erfaringer fra bruk av elektroniske hjelpemidler og det ble holdt flere demonstrasjoner. Mette G. Ekker demonstrerte den digitaliserte Regesta Norvegica. Árnastofnun har nå fått tilgang til denne prøvebasen. Tor Ulset demonstrerte basen med personnavn fra Diplomatariet, et arbeidsredskap som vakte stor interesse blant tilskuerne.

Ved Árnastofnun pågår det et stort fotograferingsarbeid hvor digitale bilder av håndskriftene gjøres tilgjengelige, i en lavoppløsningsversjon, på web. Forskerne på stedet har tilgang til en høyoppløsningsversjon med svært bra lesbarhet. Ved søknad vil denne versjonen kunne gjøres tilgjengelig for forskere fra andre institusjoner. Dette kan vise seg å bli svært nyttig for oss. Guðvarður Már Gunnlaugsson viste oss et konkret eksempel fra håndskriftet Codex Regius av den eldre Edda. Han demonstrerte hvordan man ved enkel manipulasjon i et billedbehandlingsverktøy (her: Photoshop) kan høyne lesbarheten av et middelaldermanuskript betraktelig. I dette konkrete eksemplet kunne han nå fastslå lesemåten på et hittil omstridt punkt i håndskriftet.

Vi utvekslet bøker. Árnastofnun fikk Norge i 1743 og Arne Ording b. 1-2. Vi fikk følgende bøker som vil bli tilgjengelige i Riksarkivets bibliotek:

• Hallgrímur Pétursson. Ljóðmæli 1 og 2, v. Margrét Eggertsdóttir, Kristján Eiríksson og Svanhildur Óskarsdóttir. Tekstkritisk utgave.
  
• Oddaannálar og Oddverjaannáll v. Eiríkur Þormóðsson og Guðrún Ása Grímsdóttir. Tekstkritisk utgave.
  
• Formálar íslenskra sagnaritara á miðöldum v. Sverrir Tómasson. Doktorgradsavhandling om literære konvensjoner for utforming av forord i islandsk middelalderprosa.
  
• Guðamjöður og Arnarleir; Safn ritgerða um eddulist, red. Sverrir Tómasson. Artikkelsamling om eddakunstens innflytelse på det 20. århundrets diktere.
  
• Handritin; Ritgerðir um íslensk miðaldahandrit, sögu þeirra og áhrif. Katalog til håndskriftutstillingen, rikt illustrert og med utførlige opplysninger om håndskriftenes historie og deres betydning i nyere tid.

HANDRITIN, HÅNDSKRIFTUTSTILLINGEN

Helt fra de første håndskriftene ble tilbakelevert fra Danmark, har deler av samlingen vært tilgjengelig for publikum i form av utstillinger. I 2002 ble utstillingen flyttet fra Árnastofnun til det nyopprettede Kulturhuset i Reykjavík. Torsdag 4. mars tok instituttleder Vésteinn Ólason oss med dit. Kulturhuset, Þjóðmenningarhúsið, har tidligere huset flere av Islands kulturelle samlinger: Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet, Nasjonalmuseet og Naturhistorisk museum. Nå har disse samlingene flyttet ut, og bygningen huser ulike aktiviteter som Árnastofnuns håndskriftsutstilling, Nasjonalbibliotekets bokutstilling, Nasjonalmuseets utstilling m.m.

Håndskriftutstillingen fokuserer på den kulturelle og politiske rolle de islandske håndskriftene har spilt fra middelalderen og fram til i dag. Utstillingen dekker ulike typer håndskrifter, fra eddadikt og sagatekster til lovbøker, kirkelige bøker og også okkulte skrifter.

For oss ble hovedopplevelsen det å se selve håndskriftene. De er av sikkerhetsmessige grunner fordelt på to utstillingsrom hvor fuktighet og temperatur er konstant overvåket. Noen håndskrifter ligger oppslått, andre lukket slik at publikum også får et inntrykk av innbinding og 'permer'. Utstillingen endres også stadig idet det blir bladd om i de oppslåtte håndskriftene, og mindre sentrale håndskrifter skiftes ut. Av permanente klenodier på utstillingen kan nevnes Codex Regius av Eddadiktene, Codex Regius av Snorra Edda, og Flateyjarbók.

SNORRASTOFA

Fredag 5. mars besøkte vi Snorrastofa i Reykholt. Snorre Sturlasson var høvding i dette området fra 1206. Snorrastofa er etablert for å markere den litterære tradisjonen etter ham. Forskningssenteret i Reykholt er bygd for å fremme språklig og historisk middelalderforskning spesielt, men omfatter også et kirkelig kultursenter, en avdeling av Islands Nasjonalbibliotek og et lokalhistorisk forskningsmiljø. I tillegg er Snorrastofa i ferd med å bli bygd opp til et større studie- og konferansested.

Reykholt ligger opp fra Borgarfjorð, vel en times kjøretur nord for Reykjavík. Vi hadde leid bil, og stoppet ved Þingvellir på vei nordover. På tilbakeveien kjørte vi innom Borg, Egil Skallagrímssons gård, og forbi Skálholt.

På Snorrastofa ble vi tatt imot av lederen, Bergur Þorgeirsson. Han viste oss rundt i biblioteket og forskningsavdelingen, og orienterte oss om virksomheten ved senteret. Snorrastofa ønsker å være et ledende studiested for middelalderforskere. De kan tilby brukerne det nyeste innenfor middelalderlitteratur og aktuelt tekstmateriale. Snorrastofa tar imot middelalderforskere og lokalhistorikere, så vel som kirkemusikere og politikere på topplan.

Da Snorrastofa ble åpnet i 2000 var kong Harald til stede for å markere at senteret delvis er finansiert fra Norge. Alle Sør- og Vestlandskommunene, fra Vest-Agder og nordover, har bidratt til byggingen av Snorrastofa med en krone for hver innbygger. Kong Haralds gave ved innvielsen var et nyinnbundet eksemplar av Diplomatarium Norvegicum. I forkant av overrekkelsen hadde Kjeldeskriftavdelingen ansvaret for å framskaffe et komplett eksemplar av serien. Det var ikke enkelt, men de involverte kunne nå med selvsyn se at resultatet var bra! Alle bindene er bundet inn i helskinn. Bergur Þorgeirsson fortalte at det var aktive brukere av Snorrastofa som sterkest hadde framhevet ønsket om å kunnne bruke det norske diplomatariet ved siden av det islandske.

I tilknytning til forskningssenteret var det laget en utstilling over Snorre Sturlasson og hans tid. Utstillingen tok for seg Snorres liv og arbeid, men også utdanningsmuligheter og læremiljøet i samtiden. Utstillingen var tekstet på islandsk, engelsk og norsk, men forskningslederen var, med rette, misfornøyd med den norske oversettelsen. Snorrastofa arrangerer seminarer og gir ut en del publikasjoner. Fram til nå har man publisert seminarrapporter og en kommentert kildeutgave med oversikt over Reykholtkirkens eiendommer, Reykjaholtsmáldagi. Avdelingen fikk tre nummererte eksemplarer av den kommenterte inventarlisten i gave, og vi overleverte vår bokgave med Arne Ordings dagbøker og Norge i 1743. Reykjaholtsmáldagi er et av de eldste dokumentene skrevet på gammelislandsk som er bevart i original. Senterets virksomhet er splittet opp i ulike seksjoner. Utstillings- og arrangørvirksomheten er skilt ut fra forskningsavdelingen, men likevel slik at forskningsavdelingen har beholdt ansvaret for den faglige utformingen av utstillingen.

Arkeologiske utgravinger foregår jevnlig på Snorres gård. Nylig utførte C-14-dateringer har slått fast at treverket i den underjordiske trappegangen som var gravd fram, daterte seg til begynnelsen av 1200-tallet. Innenfor husets grunnmur var det også funnet utskårne bilder av Odin, som daterte seg tilbake til 900-tallet. Det står to kirker på området. Under den eldste kirken er det gravd fram en gammel smie og rester etter to eller tre eldre kirkebygg. Den første kirken kan muligens ha vært en stavkirke. På kirkegården ligger ifølge tradisjonen deler av Snorres slekt gravlagt. Den nye kirken er bygd over utstillingsområdet. Den er mye i bruk, ikke minst takket være et aktivt lokalmiljø som har sørget for å plassere et stort og godt orgel i kirken. Orgelet har tidligere stått i domkirken i Reykjavík og er nylig restaurert. På grunn av kvaliteten på orgelet og den gode akustikken i bygget, kommer kirkemusikere fra hele Island til Reykholt for å holde konserter og gjøre lydopptak. Hvert år arrangeres Reykholt musikkfestival, som er den største i sitt slag på Island. Musikkfestivalen blir holdt i forbindelse med olsokferingen.

Lørdag 6. mars ble benyttet til sightseeing i Islands vakre vinternatur. Vi hadde fantastisk klarvær med vakkert utsyn til en snødekt Hekla, og vi var også så heldige å få se gamle Geysir sprute.

Kompetanse- og nettverksbyggingsreisen til Island ble en kompakt og innholdsrik tur. Det var både inspirerende og nyttig å knytte nærmere kontakt med så nær beslektede institusjoner. Ikke minst var det interessant å diskutere hvor kildenære vår type utgivelser bør være, og få demonstrert gode bildebehandlingsverktøy for vanskelig lesbare manuskript.

Riksarkivet, 05.04.04. Mette G. Ekker, Margit Løyland og Gunnar Pettersen