"Archiv-vise" av Henrik Wergeland

Kontakt webmaster
/nettredaktør

Avtale om forskning for arkivarer i Arkivverket

Forskningsutvalget
for Arkivverket
22. februar 2005

Avtale

Selvvalgt forskning og arkivteoretisk pensum

Ordningen med selvvalgt forskning i Arkivetaten og arkivteoretisk pensum for nyansatte arkivarer er regulert gjennom Avtale om forskning for arkivarer i Arkivverket, inngått mellom Riksarkivaren og arbeidstakerorganisasjonene 22.02.2000 og ble revidert i februar 2005. Nedenfor gjengis avtalens bestemmelser. Retningslinjer for utforming av søknad om godkjenning av forskningsprosjekter.

Avtale om forskning for arkivarer i Arkivverket

Avtalen dekker forskningsoppgaver utover det som inngår i andre ordinære arbeidsoppgaver som arkivarene utfører og forutsetter at forskning inngår som del av arkivarenes ordinære arbeidsoppgaver. Forskningen kan være pålagt eller selvvalgt og skal ha tilknytning til eller være av betydning for Arkivverkets virksomhet. Avtalen utgjør et regelverk for forskning i Arkivverket og har bestemmelser om godkjenning av selvvalgte forskningsprosjekter, opptjening og uttak av forskningstid, m.m.

1. Innledning

Gjennomføring av forskningsprosjekter er viktig både for utviklingen av den enkelte arkivars kompetanse og for oppbyggingen av Arkivverkets kollektive kompetanse. Sentralt i dette står arkivarenes selvvalgte forskningsprosjekter, som kan virke stimulerende både for den som utfører prosjektet og for det fagmiljøet som vedkommende inngår i.

Før arkivaren går i gang med egne forskningsprosjekter skal vedkommende lese et arkivteoretisk pensum som både gir kjennskap til arkivfagets utvikling og forståelse av dets sentrale problemområder. En slik bakgrunn vil gi arkivaren bedre forutsetninger for å gjennomføre sine selvvalgte forskningsprosjekter.

I det følgende er det gitt nærmere bestemmelser om den selvvalgte forskningen og det arkivteoretiske pensumet.

Avtalen gjelder for arkivarer som søker om uttak av forskningstid for gjennomføring av selvvalgte forskningsprosjekter.

2. Opptjening av forskningstid

Rett til å tjene opp forskningstid har arkivarer som er: a) ansatt i fast stilling, b) ansatt i vikariat/engasjement av minst ett års varighet eller som er c) ansatt i vikariat/engasjement av minst seks måneders varighet og som tidligere har hatt vikariat(er)/engasjement(er) av til sammen minst seks måneders varighet.

Forskningstid opptjenes med 2,5 arbeidsdager pr. måneds tjeneste i Arkivverket. Som tjeneste regnes tid hvor arkivaren utfører ordinære arbeidsoppgaver, inklusive uttak av forskningstid, og under sykdom, ferie og velferdspermisjon. For arkivarer som fast eller midlertidig har mindre enn hel stilling, vil opptjeningen reduseres tilsvarende arbeidstidsreduksjonen. Opptjening av forskningstid kan ikke skje under permisjon uten lønn, med mindre Riksarkivaren/forskningsutvalget godkjenner en slik opptjening.

Arkivaren kan samle opp maksimalt tilsvarende tre års full opptjening av forskningstid, det vil si 90 dager.

3. Godkjenning av selvvalgt forskningsprosjekt

Arkivarens selvvalgte forskningsprosjekt skal godkjennes av Forskningsutvalget. Søknad om godkjenning sendes tjenestevei sammen med prosjektbeskrivelse og nødvendig dokumentasjon. Med søknaden skal følge uttalelse fra nærmeste overordnede. Krav til utforming av søknad og prosjektbeskrivelse fastsettes av Forskningsutvalget.

Arkivaren skal ikke ha mer enn ett selvvalgt forskningsprosjekt om gangen. Forskningsutvalget kan allikevel ved behandling av søknader vurdere om et pågående prosjekt er av en slik karakter eller så nær sin avslutning, at det vil være rimelig å godkjenne et nytt prosjekt.

4. Uttak av forskningstid

Arkivaren kan ikke ta ut mer forskningstid enn det som er opptjent på det tidspunkt som avtale om uttak inngås, og maksimalt 90 dager i løpet av et kalenderår.

Hvor mye forskningstid som skal tas ut, når uttaket skal finne sted og om uttaket skal avvikles i en sammenhengende periode eller organiseres på andre måter, avtales med nærmeste overordnede.

Ved inngåelse av forskningsavtale mellom arkivaren og overordnede skal det tas hensyn til arbeids- og personalsituasjonen i vedkommende avdeling/institusjon. Det skal også påses at alle arkivarer med opptjent forskningstid får lik mulighet til å ta ut forskningstid. Dette skjer gjennom virksomhetsplanleggingen.

Forskning regnes som en ordinær arbeidsoppgave for arkivarer i Arkivverket. I den tiden arkivaren tar ut forskningstid er han underlagt leders instruksjonsmyndighet, jf. pkt 5.

Den forskningstid som opptjenes i løpet av de første to årene, jf. pkt 2, , skal benyttes til å lese et obligatorisk pensum , med mindre det gis dispensasjon for annet, jf. pkt 6. Deretter kan arkivaren benytte opptjent forskningstid til arbeide med selvvalgt forskningsprosjekt (se under).

Hvis en arkivar ikke benytter seg av avtalt forskningstid, vil den avtalte forskningstiden likevel gå til fradrag i vedkommendes opptjente forskningstid. Dette gjelder imidlertid ikke hvis endring i forhold til forskningsplanen skyldes at arkivaren blir pålagt andre arbeidsoppgaver, eller hvis endringen på forhånd er avtalt med nærmeste overordnede.

Utarbeidelse av søknad og prosjektbeskrivelse, med nødvendige forarbeider, regnes ikke som uttak av forskningstid, men er annen ordinær arbeidsoppgave som avtales mellom arkivaren og nærmeste overordnede.

5. Plikter for arkivaren ved uttak av forskingstid

Arkivaren er i alle sammenhenger å betrakte som tjenestemann i Arkivverket og underlagt leders instruksjonsmyndighet i alle forhold som ikke direkte angår selve utførelsen av det selvvalgte forskningsarbeidet. Særlig må man være oppmerksom på at utenforstående vil kunne oppfatte enhver uttalelse som knyttet til arbeidsstedet.

Dersom arkivaren i sin forskning ønsker å bruke arkivmateriale som inneholder taushetsbelagte opplysninger, må Riksarkivaren søkes om adgang, på linje med de regler som gjelder for forskere utenfor Arkivverket.

Opplysninger om arkiver eller opplysninger som framstår som hentet fra arkiver, vil få en særlig autoritet når de presenteres av forsker tilknyttet Arkivverket. Det må derfor vises særlig aktpågivenhet med hensyn til å kunne dokumentere slike opplysninger.

6. Obligatorisk pensum for nytilsatte arkivarer

Den forskningstid arkivaren opptjener de to første årene, jf. pkt 2, skal brukes til å lese et obligatorisk pensum for nyansatte arkivarer. Pensumet fastsettes av Forskningsutvalget.

Nyansatte arkivarer som på forhånd har arkivfaglig utdannelse på universitets- eller høyskolenivå, kan søke Forskningsutvalget om hel eller delvis dispensasjon fra påbudet om å lese obligatorisk pensum for nyansatte arkivarer. Forskningsutvalget fastsetter da fra hvilket tidspunkt vedkommende kan begynne å ta ut tid til selvvalgt forskningsprosjekt.

Nærmeste overordnede skal påse at lesing av obligatorisk pensum blir oppført som en av arkivarens ordinære arbeidsoppgaver. Det obligatoriske pensumet bør leses fortløpende gjennom toårsperioden.

Arkivaren har i denne perioden adgang til å bruke forskningstid til deltakelse i seminarer/kollokvier som er særskilt beregnet på gjennomgang av det obligatoriske pensumet.

7. Spesielle forhold

Arkivaren har ikke anledning til å motta lønn fra tredje person for den tid som benyttes til uttak av forskningstid. Som lønn regnes ikke royalties, trykningsstøtte, reisestøtte og lignende.

8. Sluttrapport

Etter avslutningen av et forskningsprosjekt skal arkivaren sende en sluttrapport til Forskningsutvalget. Som godkjent sluttrapport regnes også publisert artikkel eller bok.