Lunsjmøte om etikk 2004
Arkivarforeningen hadde lunsjmøte om etikk 6. desember 2004
i Riksarkivet.
Innledning ved Nina Hveem Carlsen
Det skal handle om etikk, og i sentrum står Yrkesetiske retningslinjer
for arkivarer, som skulle være kjent for de fleste.
Veldig kort fortalt ble Code of Ethics vedtatt internasjonalt
på ICAs arkivkongress i Beijing i 1996, og to år etter
forelå den på norsk, oversatt av Arkivarforeningen og
gitt ut av Riksarkivaren som Yrkesetiske retningslinjer for arkivarer.
Det er blitt meg fortalt at dette heftet går ut i nokså
store mengder fra Riksarkivets bibliotek hvert år, det er
altså ganske stor interesse for den blant arkivarer på
alle nivåer, både i og utenfor forvaltningen.
Det er et godt tegn når etikk blir vesentlig i utøvelsen
av et yrke. Det er dessverre ikke sånn over alt og til alle
tider, heller ikke blant arkivarer. På ICA-kongressen i Wien
i sommer var det en sesjon viet Code of Ethics, der de nederlandske
innlederne fortalte om år med fullstendig taushet etter at
retningslinjene kom – flere forsøk på å
få i gang diskusjoner og meningsutveksling rundt innholdet,
falt til jorden.
Det som derimot lyktes, var et opplegg som de også prøvde
ut på oss som var møtt opp der i Wien, og som var så
vellykket at vi gjerne vil forsøke det på dere her
i dag. Nederlenderne fikk nemlig en nokså fullsatt sal til
å bli aktive og snakkesalige, det var faktisk både liv
og røre, og det var en svært engasjert forsamling som
motvillig forlot salen da sesjonen var over. Og det viktigste, det
vi satt igjen med, var ikke svarene eller hva som er riktig og hva
som er galt, men nettopp fornemmelsen av at dette er viktig. Det
er viktig at det snakkes om etikk, at det diskuteres etikk, at etikk
kommer på dagsorden i arkivmiljøene rundt omkring.
Derfor skal vi snakke etikk nå i dag.
For å få i gang tankene og meningene hjelper det ofte
å være litt konkret. Opplegget vi skal gjennomføre
her nå, er følgende:
Vi har laget et sett med situasjoner som er kort beskrevet på
en overhead – en om gangen. Det blir skissert et etisk problem
eller dilemma, og i første omgang skal det besvares et ja
eller nei på handlingsalternativene. Vi teller opp ved håndsopprekning.
Deretter skal dere få anledning til å diskutere problemet,
er det enkelt? hvorfor er det enkelt? kan det tenkes alternative
svar? osv. Etter en diskusjon tar vi igjen en rask håndsopprekning
for å se om det er skjedd en endring i meningene etter diskusjonen,
og så får vi en kort henvisning til de yrkesetiske retningslinjene
med hva de anbefaler og mener er riktig.
I Wien opplevde vi til dels store forskjeller i hva folk mente
var rett og galt. Mye gikk langs kulturelle skillelinjer, det gikk
f.eks. på forhold til det vi i ytterste konsekvens vil kalle
korrupsjon, forholdene for arkivarer er veldig forskjellig i ulike
deler av verden. Selv om vi her nok er mer like og enige om en rekke
ting, skulle det ikke forundre meg om det likevel vil være
problemstillinger som vil være verdt å diskutere også
mellom oss. Vi i arbeidsgruppa som har laget dette opplegget, var
i hvert fall i full gang med diskusjoner underveis i planleggingen
før vi visste ord av det, gang på gang – vi lot
oss i hvert fall rive med, og vi håper det også gjelder
dere.
Og gruppa, det er i tillegg til meg selv, Alfhild Nakken, som skal
lese oppgavene for oss, det er Tine Floater, som skal lede diskusjonen,
og det er Synne Stavheim, som har fått oppgaven som orakel
og skal gi oss fasiten i form av Retningslinjenes anbefaling, der
det har vært mulig å finne fram til slike. Det har faktisk
ikke alltid vært tilfellet.
Vi begynner litt mykt, med et litterært eksempel, tatt fra
boka The Archivist av Martha Cooley – så kan vi heller
nærme oss vår egen konkrete virkelighet litt forsiktig
etter hvert.
Diskusjonsoppgaver
Forhold til arkivsakene (1)
Arkivaren Matt Lane er leder for håndskriftsamlingen i et
universitetsarkiv. I samlingen ligger en bunke brev fra den kjente
forfatteren T.S. Eliot til hans amerikanske venninne Emily Hale.
Brevene var bare ment for Emily personlig, og Eliot ønsket
at hun skulle brenne dem. Emily beholdt likevel brevene og ga dem
videre til universitetets samling. Da Matt Lane ordnet og katalogiserte
arkivet, leste han også alle brevene, selv om de ikke skulle
frigis for offentligheten før i 2020. Lane følte at
han hadde brutt de etiske retningslinjene for arkivarer ved å
lese brevene. Har han gjort det?
Forhold til arkivsakene (2)
Matt Lane kommer fram til at det eneste han eller andre brukere
av arkivet trenger å vite om Eliot, er hva slags dikt han
skrev. Lane bestemmer seg derfor for å oppfylle Elliots ønske
og brenner brevene. Han beholder 6 dikt som er en del av brevsamlingen.
Kan dette forsvares?
Forhold til arkivsakene (3)
Lane opprettholder klausulbestemmelsen om at diktene ikke skal offentliggjøres
før i 2020. I tillegg tar han fotokopier av diktene og gir
dem videre til en mastergradsstudent. Er dette riktig?
Forhold til arkivsakene (4)
Du ordner et arkiv der det viser seg å være en del konvolutter
med eldre frimerker. Det står ellers ikke noe av interesse
på konvoluttene. I bevarings- og kassasjonsbestemmelsene står
det ingenting om at konvolutter skal bevares. Du samler på
frimerker og bestemmer deg for å beholde konvoluttene. Kan
du gjøre det?
Adgang til arkivene (5)
Du sitter i skranken i Statsarkivet. En lesesalsgjest ønsker
å se på materiale knyttet til flere eiendommer. Du vet
på grunn av lokalkjennskap at mannen tidligere har vært
innblandet i ulovlige forhold som tyverier og innbrudd. Dokumentene
han ønsker å se er ikke klausulert. Lar du ham få
se det han ber om?
Adgang til arkivene (6)
Du sitter i skranken i Riksarkivet og veileder en dyktig og tillitvekkende
forsker. Forskeren leter etter informasjon i arkivene som kan gjøre
den nye boka enda bedre. Du vet gjennom ditt kjennskap til arkivene
at det eksisterer en landssviksak som vil være av stor betydning
for forskerens undersøkelse. Det er informasjon i saken som
er helt avgjørende for forskerens konklusjoner. Gir du forskeren
opplysninger om at det finnes en slik sak?
Kolleger i arkivene (7)
Hvordan er det med arkivarenes ”faglige territorier”
i arkivinstitusjoner? Du finner en kollega fra en annen avdeling
fordypet i arkivmateriale som du vet han/hun ikke har bruk for i
sin stilling. Du vet ikke om materialet er klausulert eller ikke.
Synes du det er greit?
Kolleger i arkivene (8)
Du jobber i Riksarkivet og mens du sitter i skranken på formiddagsvakten,
kommer en tidligere kollega innom. Dere var kolleger i Riksarkivet
i 10 år, nå har han for kort tid siden fått ny
jobb i Departementet. Han ber deg om du kan slippe ham ned i magasinet
med heisen. Han sier at han vil sjekke noen opplysninger til en
artikkel han skriver på. Sender du ham ned med heisen?
Kolleger i arkivene (9)
Du jobber i et statsarkiv og vet fra din barnelærdom at man
ikke skal ta kopier av kirkebøker. Statsarkivaren er god
venn med en av de mer erfarne bygdebokforfatterne i området.
Statsarkivaren har bedt deg om å kopiere direkte fra kirkebøker
og gamle skifteprotokoller for bygdebokforfatteren hver gang hun
ber om det. Gjør du det?
Arkivar eller privatperson? (10)
I tillegg til jobben som arkivar er du en ivrig slektsgransker.
Du svarer ofte på relevante spørsmål i Digitalarkivets
Brukerforum. Kan du det?
|
