Rapport - studietur til Danmark 5.–8.12. 2006
Wenche Risdal Osen er leder av IKA Kongsberg, og Karin Gjelsten
er fagsjef for moderne arkiv ved Bergen byarkiv. Sammen ønsket
de å besøke et par kommunale arkivinstitusjoner i Danmark,
både for å se hvilke faglige oppgaver institusjonene
utfører – og spesielt bli orientert om arbeidet med
elektroniske arkiv. To hele arbeidsdager var til rådighet,
én i Ålborg og én i Odense.
Møtested Ålborg
Den 5. desember landet vi i Ålborg på ettermidagen,
og fikk umiddelbart arrangert et møte med to av våre
danske kolleger: Rasmus Falk, som er ansvarlig for stadsarkivets
(dvs. ”byarkivets”) elektroniske arkiver, og Bente Jensen,
som blant annet har ansvar for byarkivets formidling (inkludert
lesesal og internett).
Vi ble enige om detaljene i programmet for oppholdet, og fikk gjort
avtaler for den kommende dagen – som i sin helhet skulle tilbringes
på Ålborg stadsarkiv.
Det første vi ble gjort oppmerksom på, var at Danmark
har foretatt en stor kommunesammenslåing. Dette har ført
til at Ålborg er blitt en av landets største kommuner,
siden fire kommuner har blitt slått sammen til én.
Innbyggertallet har steget fra 160.000 til 200.000. Resultatet av
dette er at byarkivet har fått et mye større ansvarsområde.
Bemanningen har imidlertid ikke økt. De ansatte merker et
større press - både i forhold til innsamling av arkiver,
og at det er flere brukere som ønsker hjelp til framfining
i gamle arkivalier fra byarkivets ansatte. En annen konsekvens er
at kommuner som tidligere har avlevert/deponert sine historiske
arkiver til det lokale landsarkiv (dvs. ”statsarkiv”),
har nå begynt å ytre ønsker om å overføre
disse til byarkivet.
Det danske arkivverket har hatt en tradisjon for å tilby
kommuner å avlevere arkivene sine mot betaling. At ønsket
nå kommer om å flytte arkivene over i den kommunale
forvaltningen, er ifølge ansatte på byarkivet et resultat
av arbeidet med elektroniske arkiv - og det å se hele arkivbestanden
i en helhet. Det kunne virke på oss som om det har oppstått
et slags konkurranseforhold mellom den statlige og kommunale arkivforvaltningen.
Byarkivets tjenester går ikke så mye på arkivdannelse
som på depot. Det vil i praksis si at de stort sett har med
de historiske arkivene å gjøre.
Når det gjelder elektroniske arkiver, har man innsett at bevaring
av elektronisk materiale starter i arkivdanningsfasen. Det vil si
at byarkivet nå blir mer og mer benyttet som rådgivere
i arkivdanningen, og at denne typen tjenester nå også
blir solgt til andre kommuner. Når det gjelder håndtering
av historisk elektronisk arkivmateriale, kan det virke som om Ålborg
byarkiv nesten fungerer som en arkivtjeneste med klare likhetstrekk
til IKA-ordningen – der medlemskommunene betaler for tjenestene.
Vedlagt følger et dokument som viser den avtalen som byarkivet
tilbyr kommunene, hvor bilag 2 sier hvilke tjenester man kan få
ved byarkivet. Avtalen er siden blitt revidert, slik at nye kommuner
nå kun betaler en timesats og ikke et grunnbeløp. Denne
ordningen med grunnbeløp har imidlertid blitt vedlikeholdt
i forhold til de kommunene som byarkivet allerede samarbeider med
om bevaring av elektronisk materiale.
Visebyarkivar Jens Topholm og Rasmus Falk orienterte om dette arbeidet
med de elektroniske arkivene og om samarbeidet med omlandskommunene.
Ålborg byarkiv er svært aktive formidlere av kultur
og historie i lokalmiljøet.
På historiker-dagen hadde byarkivet et samarbeid med museet.
De hadde blant annet tilbud om historiske leker. På arkivenes
dag var det tilbud til ulike interessegrupper som slektsforskergruppe,
barnegruppe m.m.
Ett av høydepunktet for oppholdet i Ålborg, var ”juleshowet”
som vi hadde hørt om i forkant av turen. Her var det laget
til med kaffe og julegodter, og det ble holdt foredrag relatert
til Ålborgs historie. Ett av hovedtemaene var sementproduksjon,
noe som var svært relevant siden byarkivar Henning Bender
nettopp hadde skrevet et bok om dette.
Det andre hovedtemaet hadde tilknytning til årets Ålborg-kalender,
som har bilder av industriarbeidere i Ålborg. Ålborg
har hatt et rikt industriliv, selv om mye av industrivirksomheten
i dag er nedlagt. Kalenderene som byarkivet produserer er dokumentasjon
av en virksomhet og et samfunn som en gang har vært.
Utvekslingen av erfaringer fortsatte utover kvelden. For oss var
det både inspirerende og lærerikt å tilbringe
tid med de danske kollegene!
Videre til Odense
Etter to netter i Ålborg dro vi den 7. desember med tog til
Odense. Her ble vi tatt i mot at byarkivar Jørgen Thomsen
og resten av staben ved byarkivet. Byarkivet i Odense er lokalisert
i en storslått bygning som ligger i nær tilknytning
til domkirken. Vi fikk også en omvisning på rådhuset
som ligger like ved. Også dette var en erverdig eldre bygning,
som ga inntrykk av tidlig velstand og et rikt omland.
Byarkivet i Odense fungerer som en kulturhistorisk institusjon,
da også lokalhistorisk bibliotek er lokalisert her. I tillegg
blir den store forelesningssalen benyttet til lokalhistoriske foredrag
m.m.
Vårt inntrykk er at arkivinstitusjonen i hovedtrekk fokuserer
på historisk materiale og formidling av det. For eksempel
har de to arkivarer som produserer lokalhistorisk litteratur på
bestilling. Både næringslivet, lokale lag og offentlig
virksomhet som vil ha sin historie fortalt, benytter seg av denne
tjenesten. Den virksomheten skal være selvfinansierende.
For slektsforskere og andre som er interessert i individ-historie,
har de her utviklet et eget søkesystem som kobler ulikt kildemateriale
med personopplysninger. Dersom man er interessert i en bestemt persons
livsløp, kan man gjennom navnet til personen finne koblinger
til vedkommendes skolegang, barnefødsler, yrkesutøvelse
og død. Eksempel på arkivmateriale som er brukt er
skoleprotokoller, helseprotokoller, kirkebøker, folketellingsregistre
m.m.
Byarkivet har en IT-arkivar, og han fortalte at byarkivet har ansvaret
for Odense kommunes elektroniske arkiv, men at dette i hovedsak
gjaldt avsluttede systemer og bevaring av disse. Han ga også
uttrykk for et savn av et mer helhetlig samarbeid om problemstillinger
knyttet til bevaring og formidling av elektroniske arkiv, spesielt
på kommunalt nivå, i Danmark. Danskene misunner oss
vår Noark-standard, og det gjør jo godt å høre.
Oppsummeringsvis kan det sies at de to danske kommunearkivene vi
besøkte, har et sterkt fokus på å formidle arkiver
i et kulturhistorisk perspektiv, men på grunn av teknologiens
inntreden, tar institusjonene mer og mer tak i problemstillinger
knyttet opp til arkivdanning – altså ganske motsatt
av de norske kommunearkivinstitusjonene.
|